Astrid Hilde i galleriet
Aleksander Rybak
Vel gjennomført malekurs og Telnesuke |
|
Arbeids Rett, Røros 2009. Av Jon Bergsvein.
Astrid Hilde 10 år på
Frogner
TELNESET/OSLO: Etter Telneset-uka, som Astrid Hilde Semmingsen arrangerte
tidligere i sommer med Alexander Rybak og kunstkjendiser som trekkplaster,
trakk nysgjerrigheten meg til Frogner og Galleri Semmingsen. I et
fasjonabelt kvartal i Niels Juels gate holder Astrid Hilde hus til
daglig. Og lørdag var det 10-årsjubileum for galleriet,
med en av to jubileumsutstillinger på kjøpet.
Astrid Hilde kom meg i møte i Drammensvegen, og vi sirklet
rundt for å finne parkeringsplass i drøyt et kvarter.
Omsider fikk vi satt fra oss bilen utenfor Bølgen og Moi,
der kunstnere og kjendiser befinner seg vel til frokost og til lunch.
Kelneren fant et stille og privat bord til oss, og over den enkle
og doble caffe latten kunne vi nyte en avslappet prat i en hyggelig
atmosfære.
De ti årene som har gått, har gitt både bølgetopper
og -daler.
- En privat gallerist har ingen offentlig støtte, slik kunstforeninger
og –forbund har. De kan overleve uten salg, men den private
gallerist må tenke drift, salg og overlevelse, sier Astrid
Hilde om sin virksomhet. Ti år som gallerist har gitt henne
mye erfaring og innsikt. Denne innsikten deler hun mer enn gjerne
med Arbeidets Retts lesere.
Selv ville hun først bli kunstner. Hun var heldig med lærere
på Tynset. Den kjente barnebokforfatteren og tegneren Gunnvor
Anbo Nygård var klassestyreren hennes på ungdomsskolen.
På NØVGS var Unni-Lise Jonsmoen hennes lærer
i tegning og forming.
- De ga meg selvtillit på at dette var et fag jeg kunne jobbe
med. Men med enda mer kunnskap skjønte jeg at jeg var bedre
til å vurdere andres kunst. Jeg oppfattet det som at jeg ikke
var unik nok som kunstner sjøl.
Salg lærte hun mye om ved å jobbe i klesforretning hos
Ena Hektoen, også kalt ”Tutta”, på Tynset.
Og med denne erfaringsbakgrunnen ble det etter hvert naturlig for
Astrid Hilde å satse som gallerist. Beliggenheten på
Frogner er ikke tilfeldig, for her er det et sterkt kunstmiljø.
Og Astrid Hilde er en seriøs gallerist, som ser sin rolle
også som en kunstners rolle.
- Som gallerist synes jeg det er spennende å sette ulike sjangrer
sammen. Jeg liker å få bildene til å ”snakke”
sammen, sier hun. Hun holder jubileumskatalogen opp og bøyer
sidene slik at ulike sammensetninger av kunst trer fram. Jo da,
jeg forstår av hennes utvalg at en gallerist også trenger
en kunstners skjønn.
Men Astrid Hilde er avhengig av salg for å overleve, og må
forstå hva slags kunder hun har, hvem de er og hva slags behov
de har. Noen vil tro at det stort sett er ”fiffen” som
handler hos henne, for de store bildene hun henger opp for salg
er ikke billige. Stort sett ligger prisen et sted mellom 30.000
og 100.000 kroner. Men for de med litt mindre bemidlede kunder,
lar hun gjøre opp for seg på avbetaling.
- En ekte kunstentusiast gir blaffen i om sofaen begynner å
bli slitt, og prioriterer kunst i stedet, sier Astrid Hilde. Og
har kunden intuisjon, kunnskap og tid til å følge med,
er det ikke utenkelig at han om noen år kan legge en 0 til
kjøpesummen. Det store grosset av kunder er imidlertid folk
mellom 30 og 50 med solid økonomi, og som for eksempel kan
ha behov for å dekorere den nye hytta på fjellet med
kunst. Stort sett er dette folk som både er oppdaterte og
vidsynte, ifølge Astrid Hilde.
Galleristens jobb er derfor å se hvor kunden befinner seg
i forholdet til kunst, og gi dem det de trenger av informasjon og
innsikt for å gjøre en for dem god handel.
- Jeg leser fort på blikk, holdning og kroppsspråk hvor
kunden befinner seg. Er det en nybegynner, roper han gjerne om hjelp
og vil vite hvor han skal begynne, forteller Astrid Hilde. Kunsten
betyr mye for mange, og galleristens jobb er å finne riktig
kunst til rett person.
- Mine kunder vil gjerne kjøpe kunst ut ifra sin egen identitet,
sier hun, og mener at kunst av denne grunn ikke er en gaveartikkel.
Et av hennes mål er at galleriet skal gi kundene trygghet
for at de hos henne finner kunst av høy kvalitet. Da vil
også forretningen gå mer av seg selv, fordi kundene
i større grad vet hva de vil ha.
- Når den dagen kommer skal jeg bo to måneder på
setra i Gammeldalen hver sommer, og to måneder i ei jordhytte
blant masaiene i Afrika på vinteren, sier Astrid Hilde. I
Gammeldalen vil hun snekre og pusse opp gamle seterhus. Hos masaiene
føler hun at hun er blant sine egne.
- De er så lik østerdølene. Du vet aldri når
de tuller. De har en tørr humor med et smil i munnviken,
sier Astrid Hilde. I Masai Mara ble hun kjent med en 80 år
gammel masaipappa som heter Ole Talek.
- Han sa at han ville vurdere å gifte seg med meg, hvis jeg
tok med meg en saueflokk fra Nord-Østerdalen. Han tulla selvfølgelig
bare, sier Astrid Hilde med det lille smilet i munnviken.
Astrid Hilde har ikke mye sans for de selvhøytidelige kunstnerne,
disse som hun gjerne kaller Rampelys-kunstnerne. Dem mener hun blir
mer kjent for at de har vært sammen med en rockemusiker, at
de har vist fram rompa si eller tissa på en statue på
Carl Johan enn for kunsten sin.
- De er mest interesserte i at egoet deres skal bli kjent. Dette
er Se og Hør-stoff. De trenger ikke galleristen. Blant mine
kunstnere har jeg mange kunstnere som er mer innadvendte, og som
trenger den publisiteten galleristen kan gi dem, fremholder Astrid
Hilde.
Hun er i samme åndedrag besk i kritikken av store deler av
pressen, som ofrer mye tid og plass på disse Rampelys-kunstnerne,
men som viser ingen eller lite interesse for den virkelig gode kunsten.
- Som eksempel kan jeg nevne en av kunstnerne mine i Galleri Semmingsen,
Janine Magelssen. Hun er en av seks kunstnere i verden som ble plukket
ut til en stor utstilling i det mest prestisjetunge tegnesenteret
i verden, The Drawing Centre i New York. Men det var ikke VG interessert
i. Da blir det for komplisert. Da kan det hende at de må sette
seg inn i noe, smeller det fra Astrid Hilde Semmingsen fra Telneset.
I begynnelsen hendte det at hun mistet kunstnere til større
gallerier, noe hun hadde forståelse for. Men dette skjer ikke
lenger. De ti årene som har gått, har tydeligvis gjort
Galleri Semmingsen godt. Og nå jubilerer hun med to kollektivutstillinger
med 27 kunstnere. Så har du tenkt deg til Oslo en helgetur,
kan det være vel verdt å avlegge galleriet på
Frogner et aldri så lite besøk.
|
| |
| |
|
