Astrid Hilde Semmingsen.
Foto: Anne Liv Ekroll, NRK |
|
TV-program på NRK. Faktor NRK1, mandag 4. august 2003 kl.
20:25
Megler og misjonær
Astrid Hilde Semmingsen startet sitt lille galleri på
Frogner i Oslo for nesten tre år siden. Hittil har hun ikke
kunnet leve av det, likevel er kjærligheten til kunsten fortsatt
like sterk. |
Publisert 31.07.2003 14:55. Oppdatert 31.07.2003 14:55.
Drivkreftene hennes i tillegg til kjærlighet for samtidskunst,
er ambisjonen om å formidle kvalitet til et vanlig, kunstinteressert
publikum, og en klokketro på at hun skal klare å skaffe
seg et levebrød i galleribransjen.
Bak hvert maleri som blir solgt fra galleriet, ligger mange timers
arbeid. Semmingsen strekker seg ofte lengre enn de store, etablerte
galleriene for kundene, og går ikke av veien for streng belæring
eller utstrakt hjemmeservice til utvalgte, gode kunder.
Galleribransjen kan være både uforutsigbar og lunefull.
Det er ikke alltid like lett å se hvilke kvaliteter som slår
an hos publikum, noe Semmingsen fikk erfare i vinter da hun holdt
to store separatutstillinger. Den ene var med en av hennes mest
etablerte kunstnere, Thomas Knarvik, mens hun for første
gang stilte ut bilder av Helle Kareem under den andre utstillingen.
Ingen av utstillingene ble slik hun hadde trodd.
Regi: Kristine Ramm
|
Faktor NRK1, mandag 4. august kl. 20:25
Midt
mellom kunder og kunstnere
Tillit
er viktig når man skal drive galleri, både i forhold
til kunsnere og kunder. Astrid Hilde Semmingsen driver litt utradisjonelt.
Enkelte kunder får spesialservice. Dette er et utdrag av intervjuet
som ble gjort i forbindelse med opptakene, men som ikke ble brukt
i programmet. |
Publisert 04.08.2003 14:05. Oppdatert 04.08.2003 14:15.
Av Kristine Ramm
- Jeg har drevet eget galleri i 3 år. Så langt har jeg
ikke kunnet leve av det, sier Semmingsen.
- Etter å ha jobbet flere år i et grafikkgalleri, begynte
jeg for meg selv. Jeg så at det er veldig vanskelig for travle
mennesker å holde seg orientert, å finne frem i jungelen
av kunstnere og utstillinger, så derfor hadde jeg lyst til
å prøve. Jeg følte jeg hadde noe å bidra
med. Jeg ville prøve å finne et eget marked og hjelpe
publikum.
- Det som driver meg er et behov jeg har for å jobbe med kunst,
og ikke minst finne kunst for kundene. Det er en følelsessak
for hvert menneske som kommer inn her. Og det er også et mål
for meg, at kundene skal utvikle smaken sin, og at jeg kan vise
de en vei å gå. Jeg har inntrykk av at folk er veldig
flinke til å gå på utstillinger når de er
i utlandet. Men jeg er ikke så sikker på om de er så
veldig flinke her hjemme.
Kunstnere
- Det å skape en egen stall med kunstnere tar veldig lang
tid, fordi du må gjøre det veldig sakte og forsiktig
og vite at kunstnerne dine er så solide og i tillegg så
genuine at du tør å satse på dem. Skal du klare
å skape en suksess for dem, må du vite at de ikke går
på akkord med kvalitet. At de fortsatt er der de ønsker
å være med sitt formspråk, og ikke minst at de
har en utvikling.
- De bør ha et språk som er sitt eget, og ikke en kopiering
av andre. En ting er å være inspirert av andre, men
at de gjør det på sin måte og har sin teknikk
er viktig.
- Det som er viktig når man bestemmer seg for å satse
på en kunstner, er at man klarer å gi ham noe, at du
jobber så seriøst med vedkommende at han får
suksess hos deg. Det er til sist produktet til kunstneren som skal
synes. Det er kanskje derfor vi galleristene er til også,
for å beskytte personene bak bildene.
Må
passe sammen
- Jeg ønsker ingen kontrakt med kunstnerne mine. Jeg vil
gi dem frihet, jeg har jo ingen enerett på dem. Men jeg må
gi dem støtte. Det er viktig at de føler at jeg tror
på dem. At de har et sted å bli synlige her hos meg,
og jeg regner med at de blir her hvis jeg gjør en god jobb
for dem.
- Og så er det veldig viktig å kunne se at man passer
sammen som gallerist og kunstner. For det er litt som et ekteskap,
eller et forhold, som utvikler seg. Det kan det ikke skrives noe
papir på. Hvis man ikke fungerer underveis og kan ta en diskusjon
eller prat rundt tingene, så kan man ikke klare å fortsette.
Og da hjelper det ikke med en skrevet kontrakt. For det er mye følelser
inni bildet når det gjelder kunst. Jeg kan nesten ikke si
selv hvorfor jeg liker den enkelte. Det er bare en magefølelse
jeg har, et eller annet jeg "kicker" på.
Fordel å stille ut hos flere
- Det at mine kunstnere også stiller ut i andre gallerier
synes jeg bare er en fordel, hvis det ikke er et konkurrerende galleri,
og hvis det er et helt annet publikum. Det er veldig greit at de
kommer ut til flere. At man er på to forskjellige steder,
syns jeg fungerer veldig godt.
- Skulle det bli en suksess og vi ikke har nok bilder av den kunstneren
noen av oss, så får det bare være et luksusproblem,
som vi får ta når den tid kommer. Men det at vi sprer
oss i markedet tror jeg er veldig fint.
- Jeg selger også bilder av kunstnere som hører til
i andre gallerier. Jeg har etter hvert et publikum som er krevende,
og jeg har kanskje ikke nok kunstnere selv til å tilfredsstille
dem. Da spør jeg hver enkelt kunstner direkte om de er interessert
i at jeg formidler et salg. Det er mest med tanke på at kunden
skal få det han ønsker.
- Jeg går derimot ikke til andre gallerier og spør.
Jeg spør kunstneren, så må kunstneren igjen forholde
seg til sitt galleri. Noen gallerier krever prosenter av sine kunstnere
hvis jeg selger bilder av dem hos meg. Og da deler vi.
- For det er viktig for meg at publikummet mitt får et utvalg
kunst som de er fortrolig med. Det at jeg ikke skal selge et bilde
av en kunstner som er hos en annen gallerist syns jeg blir litt
merkelig. Så det må være lov å spørre.
Veileder kundene
Jeg ønsker ikke å holde separatutstillinger konstant.
Det morsomste er å ha flere kunstnere i galleriet. Da kan
jeg fortelle og vise kundene rundt, og da ser jeg jo veldig fort
hva slags smak de har. Da kan jeg veilede de videre, og foreslå
hvilke andre utstillinger de bør oppsøke.
- Jeg prøver å peile meg inn på hva slags smak
kundene mine har, og hva slags tilbud jeg kan gi dem som de ikke
vet om.
For det første må de komme og vise meg hva de syns
er fint hos meg. Så må vi sitte og se; med kunstbøker,
websider og kataloger. Jeg har vel lært å se at det
er en del kunstnere og en del kunstuttrykk som henger sammen hos
de forskjellige kundene som kommer, og hva de liker. Så hvis
de først liker en kunstner, kan jeg lettere finne fram andre.
- Men det er ikke alltid det stemmer, for mange er så avanserte,
eller så nysgjerrige og åpne at de er ute etter mange
typer uttrykk. Det er interessant. Men stort sett har kunden en
preferanse, har jeg inntrykk av. Og da må vi bare begynne
der, finne hvilke kunstnere som er gode i den sjangeren.
Suksess at kunden kommer tilbake
- Suksess for meg er når de samme kundene kommer tilbake og
gjerne vil ha et bilde til av samme kunstneren. Da har det fungert,
da har det gitt dem noe. Det har vært et bilde og et utrykk
som har skapt noe hos de, og gitt så mye at de faktisk ønsker
et til. Og det har skjedd her ganske mange ganger. Da føler
jeg at den kunstneren kan jeg gjøre noe for. Eller at de
vil ha mer av andre, og finne en bredde.
- Om ti år så skal jeg ha et galleri hvor jeg har fått
forhåpentligvis ti av kunstnerene jeg holder på med
i dag, til å være godt kjente i Norge. Jeg håper
at jeg kan hjelpe dem ut i verden. Målet mitt er å få
såpass mange kunstnere opp og ut og kjent at de får
suksess. At de klarer å leve av sitt kunstnerskap - og at
jeg skal kunne leve av dette. |
| |
|
